Datomerking av matvarer og oppbevaring

For et land der singelhusholdninger går opp, er det nedslående at de fleste råvarer selges i mengder for flere porsjoner. Løsningen kan jo være å lage mat for flere dager.

Av og til er det greit å segne om på sofaen foran yndlingsprogrammet med tre brødskiver. Men en kveld hjemme alene kan være verdt et festmåltid for seg selv.

Større fokus på matsvinn

Det har heldigvis blitt mer fokus på at kasting av god og spiselig mat er en uting. Det er minst to årsaker til at husholdninger kaster mat i dag:

• Maten går ut på dato
• Maten er faktisk dårlig

Den første årsaken er tilsynelatende lett å gjøre noe med. Man må tørre og lukte og smake på maten før man kaster den.

"Best før, men ofte god etter:"

«Siste forbruksdag» settes på lett bedervelig matvarer som melk og ferske supper. Man skal respektere datoen som er satt, men samtidig settes den for tidlig med vilje slik at produsenten skal være helt sikker på at maten er av god kvalitet når forbrukeren kjøper den.

Den andre merkingen, «Best før», settes på varer som egentlig holder i det uendelige. Hermetikk, krydder og all verdens tørrvarer. Dette er en dato man praktisk talt kan se bort fra. Kanelen har kanskje mistet noe av piffen, men selv om den er fra 1993 blir du ikke syk av å spise den.

Vi har nå merket suppene våre med "Best før, men ofte god etter". Dette er et tiltak for å gjøre forbruker bevisst på at suppene ofte kan være gode etter datoen på begeret.

4 tips til hva du kan gjøre

1. Kjøp basisvarer som holder lenge

2. Kjøp fisk, kjøtt og grønnsaker oftere, men i mindre kvanta

3. Bruk fryseren aktivt, frys ned porsjoner som er enkelt å ta opp som en lettvint middag en dag. Se artikkelen om #matredderboks.

4. Rydd kjøleskapet ukentlig - se hva som er bak melken og under osten.